Hvordan fungerer 1 euro smarttelefon eller 1 euro Macbook-svindel?

I dag vil vi prøve å "dissikere", med støttebilder, mekanikken til svindel av typen "1 euro iPhone" (eller andre typer produkter, generelt teknologiske ... og dyre!).

Hvorfor blir så mange mennesker fortsatt lurt av den berømte iPhone-svindel med 1 euro?

Vel, fordi veldig ofte, som vi skal oppdage, presenteres ikke 1 euro-produktet som en gave som faller ned fra himmelen, men som en belønning som tilbys Internett-brukeren i bytte for en handling han har utført (for eksempel, fullføre en undersøkelse).

Vi har gått bort fra den klassiske "Gratulerer, du er den 100 000. besøkende på nettstedet" (som ikke lenger lurer mange mennesker) for å bevege oss mot mye mer subtile mekanismer: "utveksling av god praksis" → «Jeg gir meg tid ved å svare på en spørreundersøkelse. Handlingen jeg har gjort gjør at jeg kan bli belønnet.»

Hvordan fungerer disse svindelene?

Første punkt: selskapene bak disse svindelene bruker (ulovlig) et velkjent merke for å skape maksimal tillit hos internettbrukeren. Internett-brukere som kontakter oss etter disse svindelene, forklarer oss ofte at de i utgangspunktet hadde klikket på lenker (i nyhetsbrev, annonser eller andre) knyttet til store merker: Orange, SFR, Lidl, Amazon og mange andre...

Andre poeng: tilby en "deal", det vil si, ikke bare en gave for en gave, men en belønning i bytte for en handling (svar på en spørreundersøkelse, en meningsmåling osv.).

Tredje punkt: simulere knapphet ved å gi inntrykk av at tilbudet er begrenset (eksempel: «kun 3 telefoner igjen» eller «tilbudet gjelder i 4 minutter til») + vise falske kommentarer fra personer som har mottatt nevnte iphone etter å ha fullført undersøkelsen.

Fjerde punkt: forsterk ideen om at spørreskjemaet er knyttet til en stor merkevare ved å spørre spørsmål om merket.

5. punkt: bringe spenning ved å la internettbrukeren tro at han kanskje ikke har tilgang til prisen. Dette forsterker følelsen av å være "heldig" når nettstedet kunngjør at internettbrukeren kan få tilgang til gavene.

6. punkt: her gir vi et lite preg av sjeldenhet, og «betryggelse» med falske kommentarer. Vi legger til bilder for å inspirere, og merker (små gule stjerner under bildene) for nok en gang å bekrefte at dette er et reelt tilbud.

7. punkt: du kommer til slutt til skjemaet som lar deg oppnå din "gevinst". Hvis internettbrukeren konsulterte denne siden direkte uten hele spørreskjemaprosessen på forhånd, ville han eller hun utvilsomt lagt merke til flere elementer:

Den lille setningen under telefonen som indikerer at det ikke er en gave, men en deltakelse i trekning å kanskje vinne en telefon
Tekstblokken (CGV-stil) som spesifiserer at det er en forpliktelse til enhver tjeneste i noen dager som vil føre til et abonnement

Ja, når du ser siden slik, er det ganske tydelig at det ikke er en gave. Men dette er alle trinnene før, som har betinget Internett-brukeren, som forklarer hvorfor internettbrukeren vil legge inn bankopplysningene sine her uten engang å lese de forskjellige tekstblokkene.

1 euro smarttelefonsvindel: hva skjer videre?

Vel, i samsvar med det vi nettopp har beskrevet tidligere, Internett-brukeren finner seg selv som abonnent, uten engang å vite det, til en nettbasert tjeneste av noe slag: dette kan variere fra sportscoaching til matlagingskurs til en vag online spillplattform...

Fra måneden etter at de deltok i undersøkelsen, merker internettbrukeren det månedlig avtalegiro på mer eller mindre 30 euro for en tjeneste han ikke ba om. Tittelen på siktelsen som vises på erklæringen inkluderer åpenbart ikke navnet på hovedmerket (her i vårt eksempel: Orange).

Denne typen svindel er veldig vanlig. Heldigvis finnes det løsninger for Internett-brukere. Til identifisere og stoppe prøverFor få refusjon etter en svindel, eller til og med her, via eksempler på søkemotor
fra nettstedet vårt for å få informasjon om opprinnelsen til debiteringene.

For å gå videre på nettsiden vår:

Nettstedet vårt forsøker å liste så mange ukjente direkte belastningstitler som mulig for å hjelpe Internett-brukere med å identifisere og stoppe uønskede belastninger.

Gjenkjenne ukjente CB-prøver
Uønskede bankkontobelastninger: hva skal jeg gjøre?
Ny belastning på bankkortet mitt: hvor kommer det fra?
Hvor kommer denne CB-avgiften fra? Hvordan vite opprinnelsen?
Uønsket abonnement: hvordan kansellerer du bankgebyrer?

Billige Airpods og skjulte abonnementer: Goodyscount-casestudien

Du vil finne personlig informasjon basert på hvert direkte debiteringsnavn. En søkemotor på hjemmesiden vil hjelpe deg med å finne informasjon om strømningshastigheten som forårsaker problemer.

Identifiser og kanseller en ukjent bankbelastning
Bankdebiteringsproblem: stopp denne debiteringen
Ukjent problem med bankkortbelastning: hva kan jeg gjøre?
Hvordan identifisere og stoppe denne flyten?
Hvordan stoppe en uønsket bankbelastning?